Rusreformen: Fra straff til hjelp er lagt ut på høring.

Torsdag 19. desember la rusreformutvalget ut sitt forslag til hvordan en avkriminalisering kan gjennomføres i Norge. Oppsummeringen av rusreformutvalgets forslag til avkriminalisering av narkotika er utsendt av paraplyorganisasjonen Actis som vi er medlem av, og basert på sammendraget i NOUen. (Kilde. Actis)

Vi skal gi innspill og ønsker du og bruke din stemme er frist for innspill 2. april 2020 . Hele forslaget kan lastes ned her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-26/id2683531/

RUSREFORMSUTVALGETS FORSLAG TIL AVKRIMINALISERING AV NARKOTIKA (Kilde. Actis)

Utvalget foreslår at bruk, besittelse til eget bruk og kjøp av alle typer narkotika avkriminaliseres. Det vil si at det fortsatt er forbudt, men ikke straffbart. I stedet kan det ilegges sivilrettslige sanksjoner. Utvalget foreslår at avkriminaliseringen skal gjelde alle brukergrupper, også de uten rusproblemer. Alkoholbruk omfattes ikke av forslaget.

Avdekket narkotika kan beslaglegges og destrueres, og politiet har rom for å utøve skjønn. Politiets beslag av narkotika bør sendes til Kripos for registrering og destruksjon, som i dag.

Utvalget har foreslått grenser for hvor mye narkotika som regnes til eget bruk. Besittelse av mer narkotika enn terskelverdiene, eller besittelse av narkotika som ikke er til eget bruk, vil fortsatt være straffbart. Det samme vil kjøp av narkotika fra utlandet over internett.

Utvalget har ikke stilt seg enstemmig bak forslaget. Rapporten inkluderer et eget kapittel som oppsummerer punktene utvalgsmedlemmet fra Politidirektoratet, Rune Solberg Swahn, er uenig i. I tillegg er både Swahn og Trine Funder Amundal, spesialist i rusmedisin ved St. Olavs Hospital, uenig i de foreslåtte terskelverdiene, som de mener er for høye.

Reaksjonsmodell

Utvalget legger opp til en tredelt modell, der første del består av at politiet vedtar at en person har oppmøteplikt for en kommunal rådgivningsenhet, som kan være en vei inn til hjelpeapparatet. På selve møtet vil det bli gitt generell informasjon om narkotikaforbudet, konsekvenser av narkotikabruk og offentlige hjelpetilbud. Deretter kan det, der­som personen samtykker, gjennomføres en kartlegging og individuelt tilpasset rådgivning. Til slutt vil det bli gitt tilbud om videre samtykkebasert oppfølging og behandling basert på den enkeltes behov.

Det vil ikke bli ilagt et gebyr for lovbruddet eller for brudd på oppmøteplikten. I stedet foreslås det at kommunen skal drive oppsøkende virksomhet. Det vil heller ikke bli gitt gebyr eller pålagt oppmøte for personer som nylig er blitt pågrepet og har vært pålagt oppmøteplikt og er kjent for tjenestene. I stedet vil rådgivningsenheten kunne vurdere om det er hensiktsmessig å innkalle personen til et møte etter at de har mottatt melding fra politiet.

Ungdom under 18

Utvalget foreslår ingen egen modell for mindreårige, og legger heller ikke opp til at tjenestene skal kunne pålegge ruskontrakter eller rustesting som del av oppfølging og kontroll, men åpner for at dette kan gjøres frivillig. Unge under 18 år skal også møte i den kommunale tjenesten, og den skal suppleres med barnevernsfaglig kompetanse.

Barn og unge under 18 år som er ilagt møteplikt for enheten, skal innkalles med foreldre eller foresatte, men det kan gjøres unntak, for eksempel dersom det er grunn til å tro at barnet utsettes for fare. Foresatte kan gi samtykke til kartlegging av behandlings- og tjenestebehov, samt videre oppfølgingstilbud, på vegne av barn under 16 år. Ungdom som har fylt 16 år kan gjennomføre samtale med rådgivningsenheten alene eller med en annen tillitsperson enn foreldre eller foresatte.

Politiets rolle

Utvalgets forslag til avkriminalisering svekker politiets etterforskningsmuligheter, sammenlignet med dagens regelverk. Politiet vil ha ansvaret for avdekking av narkotikabruk, og det vil være politiet som treffer vedtak om oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen. Ruste­sting for eventuelt å avkrefte at en person har brukt narkotika, vil være frivillig

Utvalget foreslår at politiet får hjem­mel til å visitere personer, gjenstander og oppbevaringssted ved mistanke om at en person besitter narkotika. Det vil ikke være mulig å gå gjennom bolig eller mobiltelfon og lignende for å framskaffe bevis, med mindre det er mistanke om salg.

Register

Avkriminalisering innebærer at brudd på narkotikaforbudet ikke lenger vil havne på «rullebladet».

Utvalget foreslår at brudd på narkotikaforbudet inntil videre bør registreres i eksisterende systemer i helse- og omsorgstjenesten, og at adgangen til registeroppføringer begrenses til ansatte i kommunen som har tilknytning til rådgivningsenheten for narkotikasaker.

Utvalget mener det vil være en god løsning å registrere opplysninger om håndheving av det sivilrettslige forbudet mot narkotikabruk og til­hørende befatning i politiets registre. For å unngå å etablere nye kostbare datasystemer, kan regis­treringen inngå i eksisterende systemer for straffesaksbehandling eller systemer for saks­behandling av andre oppgaver. Slik forslaget foreligger nå, vil brudd på narkotikaforbudet ikke dukke opp i forbindelse med vandelssjekk, utstedelse av våpentillatelse, sikkerhetsklarering og lignende, og det er uklart om det vil bli innført tiltak som kan sikre dette.

Tilbakevirkende kraft

Utvalget går inn for at lovforslaget gis tilbakevirkende kraft, der tidligere straffereaksjoner for overtredelse av legemiddelloven § 24 slettes, og hvor det kan søkes om å få slettet straffereaksjoner for overtredelse av straffeloven § 231, som etter reformen ikke lenger er straffbare. De skisserer også tiltak for å lempe på gjeldsbyrden til personer med alvorlige rusproblemer, som samtidig vil kunne bidra til å styrke motivasjonen for rusbehandling.

Uenighet i utvalget

Dissensen fra utvalgsmedlemmet fra Politidirektoratet, Rune Solberg Swahn, oppsummeres i et eget kapittel. Swahn oppfatter at utvalgets oppdrag er å foreslå en modell som skal gjelde for rusavhengige. Han anbefaler å å videreføre dagens mulighet for bruk av straff, med enkelte presiseringer. Bruk av straff overfor narkotikaavhengige anbefales som hovedregel ikke, og dette kan reguleres gjennom for eksempel påtaledirektiv.

Dagens alternative straffereaksjoner bør utvides for ikke-avhengige brukere av narkotika. Det bør innføres en obligatorisk foreldreveiledningssamtale dersom personer under 18 år tas for bruk og besittelse av narkotika.

For å styrke helsehjelpen bør det i tillegg til den styrkede helsehjelpen som flertallet foreslår, opprettes «drop-in»-plasser som er døgnkontinuerlig tilgjengelige.

Swahn kan eventuelt stille seg bak utvalgets anbefalte modell, med to justeringer, dersom Stortinget skulle vedta avkriminalisering for bruk og besittelse til egen bruk for alle typer narkotika og for alle brukergrupper. For det første bør mengdegrensene for narkotika være lavere enn det flertallet foreslår. For det andre bør politiet gis avdekkingshjemler som strekker seg like langt som dagens adgang til ransaking.

 

Mengde narkotika som foreslås avkriminalisert

Stoff	Flertallets forslag	Mindretallets forslag
Heroin	5 gram	1 gram
Kokain	5 gram	1 gram
Amfetamin	5 gram	1 gram
GHB, GBL1 og 1,4-butandiol	1 desiliter	0,5 desiliter
LSD	3 lapper/«syreblottere»	1 lapp/«syreblotter»
MDMA (pulver/krystaller)	1 gram	1 gram
Cannabis	15 gram	5 gram
Sopp inneholdende psilocin/psilocybin	50 gram	50 gram
Khat	2 kg	500 gram
Legemidler     (Rusdosene beregnes på samme måte som ved anvendelsen av riksadvokatens foreleggsgrenser.)	25 rusdoser	5 rusdoser