Medavhengig

Medavhengighet er en tilstand som oppstår når man er pårørende til, eller nær en person med rus- eller psykiske problemer, en såkalt ”flodhest i dagligstuen”.

Medavhengighet – når andres problemer tar for stor plass i eget liv

Medavhengighet er ikke en egen diagnose i dagens psykiatriske diagnosesystemer. Begrepet brukes likevel ofte for å beskrive et mønster der en person blir sterkt opptatt av å håndtere, kontrollere eller tilpasse seg et annet menneskes problemer, behov eller atferd – ofte på bekostning av egne behov og egen livskvalitet.

Mange som kjenner seg igjen i medavhengighet, har vokst opp i familier preget av rusproblemer, psykisk sykdom, konflikt, omsorgssvikt eller andre belastninger. Slike mønstre kan også utvikles senere i livet gjennom nære relasjoner som er preget av uforutsigbarhet, avhengighet eller langvarig stress.

Kjennetegn ved medavhengighet

Personer med medavhengige trekk kan oppleve:

Sterkt fokus på andres følelser, behov og problemer.
Vansker med å kjenne egne behov og grenser.
En følelse av ansvar for andres valg, handlinger eller følelsesliv.
Behov for å kontrollere situasjoner eller mennesker for å skape trygghet.
Problemer med å sette grenser eller si nei.
Lav selvfølelse og usikkerhet knyttet til egen verdi.
Indre uro, tomhetsfølelse eller vedvarende bekymring.

Når et familiemedlem sliter med rusavhengighet eller andre alvorlige problemer, kan hele familiens oppmerksomhet bli rettet mot denne personen. Over tid kan dette føre til at andre familiemedlemmer nedprioriterer egne behov og utvikler strategier som opprinnelig handlet om overlevelse, men som senere kan bli belastende.

Hvordan oppstår medavhengighet?

Forskning og klinisk erfaring viser at følgende forhold kan øke risikoen for å utvikle medavhengige mønstre:

Å ikke bli sett, bekreftet eller møtt følelsesmessig som barn.
Manglende trygghet eller konstant beredskap i hjemmet.
Uforutsigbarhet og skiftende regler eller stemninger.
At barnet må ivareta voksnes følelsesmessige behov.
For stort ansvar i ung alder («parentifisering»).
Manglende samsvar mellom det som blir sagt og det som blir gjort.
Hemmeligholdelse av problemer i familien.
Manglende støtte til å stole på egne opplevelser og følelser.

Konsekvenser for helse og relasjoner

Langvarig stress knyttet til belastende relasjoner kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Mange rapporterer symptomer som:

Muskelspenninger og smerter.
Hodepine.
Mage- og tarmplager.
Søvnproblemer.
Angst, uro og nedstemthet.
Utmattelse og redusert livskvalitet.

Noen kan også utvikle egne psykiske helseutfordringer eller problematisk bruk av alkohol, medikamenter eller andre mestringsstrategier.

I relasjoner kan medavhengighet føre til at man enten tar for mye ansvar for andre eller har vansker med å etablere nære og gjensidige forbindelser.

Når barn er involvert

Barn som vokser opp med rusavhengighet, psykisk sykdom eller andre alvorlige belastninger i familien, kan bli sterkt påvirket av situasjonen rundt seg. Mange utvikler en høy grad av ansvarsfølelse og årvåkenhet, og lærer tidlig å sette egne behov til side for å ivareta andre.

Disse erfaringene kan påvirke selvfølelse, relasjoner og psykisk helse også senere i livet. Derfor er det viktig at både barn og voksne i slike familier får støtte og hjelp.

Medavhengighet og konfluens

Innen enkelte terapeutiske retninger brukes begrepet konfluens om en tilstand der grensene mellom egne og andres følelser, behov og identitet blir uklare. Personen kan oppleve at egen verdi og trivsel blir sterkt knyttet til hvordan andre har det eller oppfører seg.

Veien til endring

Å endre medavhengige mønstre kan være krevende, men det er mulig. Målet er ikke å bli mindre omsorgsfull, men å utvikle en sunnere balanse mellom omsorg for andre og omsorg for seg selv.

Behandling og endringsarbeid kan blant annet innebære:

Erkjennelse – å bli bevisst egne mønstre og hvordan de påvirker livet.
Endringsarbeid – å lære nye måter å forholde seg til egne behov, følelser og grenser på.
Bearbeiding – å forstå og arbeide med erfaringer fra oppvekst og relasjoner.
Tilfriskning og vekst – å utvikle et liv med større frihet, trygghet og selvstendighet.

Fra overlevelse til livskvalitet

I familier preget av trygghet, forutsigbarhet og omsorg lærer barn å utvikle en stabil identitet, sunne grenser og tillit til egne opplevelser. I dysfunksjonelle familier kan denne utviklingen bli utfordret.

Mange som har levd med medavhengighet, beskriver at de gjennom terapi, selvhjelpsgrupper eller annen støtte gradvis lærer å ta tilbake kontakten med seg selv. Selv om sårbarheten kan være der, er det fullt mulig å skape et liv med mer ro, frihet og livsglede.

Hvordan kan ATROP hjelpe?

Hos ATROP kan du få støtte til å forstå dine reaksjoner og finne nye måter å møte utfordringene på.

Vi tilbyr:

Individuelle samtaler med fokus på din situasjon, dine behov og dine ressurser.
Pårørendekvelder hvor du kan møte andre med lignende erfaringer og oppleve fellesskap, støtte og gjenkjennelse.
NADA øreakupunktur ved stress og uro
Mestringskurser som kan styrke egen mestring, selvfølelse og livskvalitet.

Hos ATROP møter du med fagkunnskap og erfaringskompetanse. Vi vet at det kan være krevende å be om hjelp, og vi legger vekt på å møte mennesker med respekt, forståelse og håp. Målet er ikke å endre andre, men å gi deg støtte til å ta vare på deg selv, styrke egne grenser og finne en vei videre som gir større trygghet, frihet og livskvalitet.

Kontakt oss gjerne på telefon 414 34 141 eller epost post@atrop.no