Vi forventer at våre stemmer blir hørt.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Vi blir opprørt og sinte, vi som er tilknyttet organisasjonen ATROP Støtte & Ettervernsenter som erfaringsveiledere, styre- og brukerrepresentanter og hvordan denne organisasjonen blir behandlet av Helsedirektoratet, men også regjeringen.
Det at organisasjonen for tredje året på rad står uten midler til forutsigbar drift provoserer og skaper stor usikkerhet for brukere, pårørende, ansatte og ledelsen. Vi er mange brukere og pårørende som gjenoppbygger grunnpilarene i livet vårt. Vi ser nå at ansatte, men også vi bruker tid og krefter på møter og mailer for at ATROP, et tilbud som faktisk fungerer skal bestå. Det er en psykisk belastning som i våre øyne burde være unødvendig, da det ikke finnes lignende tilbud for denne målgruppen.
ATROP er en bruker og pårørende organisasjon, og et lavterskel- og ettervernstilbud for mennesker som har erfart overgrep, psykisk uhelse og rusavhengighet og deres pårørende. En brukerstyrt organisasjon som retter seg mot disse gruppene, men som også er styrt av fagkompetanse. ATROP er en funksjonell, ryddig og støttene organisasjon og arbeidsplass. Her får brukere og pårørende tilbud om samtaler uten ventetid, og tilført mange ulike aktiviteter, både for barn og voksne. For oss som kjenner denne organisasjonen godt er det uforståelig at vi igjen står uten tilskudd til å drifte aktiviteter, samtale og mestrings tilbud.
Vi har tidligere uttalt at i ATROP blir man møtt med varme, omsorg og respekt. Det tilføres håp for fremtiden og hjelp og støtte til å se muligheter. Her blir en sett og hørt, og møtt med kjærlighet fra ansatte og andre brukere. Vi løser hverdagslige problemer over en kopp kaffe, og man finner roen uavhengig av bakgrunn, erfaring, kjønn og etnisitet. Her gis det hjelp til å forløse fortvilelse, frykt, tårer og å bære sin historie med verdighet og selvrespekt. Man får også komme ut av en isolerende tilværelser ved å delta på ulike aktiviteter som kino, teater besøk, dagsturer til dyreparken og det arrangeres ferieturer og aktiviteter for risikoutsatte barn og deres familier. Det tilbys samtaler og grupper med helende og terapeutisk effekt. Dette er viktig i prosessen for å ta tilbake livet. Man bygger nytt nettverk, får arbeidstrening og språktrening. Det å bli møtt av noen som vet «hvor skoen trykker», ofte uten å trenge å si noe som helst, gjør oss tryggere og sterkere.
ATROP har pr i dag fysiske avdelinger i Kristiansand, Songdalen og Arendal. Vi vet at ATROP utgjør gjør en stor forskjell for folk som kommer innom og benytter tilbudene. Vi møter brukere fra hele Agder og vi vet at ATROP også har kontakt med brukere og pårørende fra mange andre kommuner i Norge. Vi vet og har sett at ATROP samarbeider med mange ulike aktører i det offentlige og er ett viktig supplement for kommuner og spesialhelsetjenesten. Ventelistene i spesialhelsetjenestene er lange og altfor mange blir avvist/ får avslag begrunnet med de ikke er «syk nok». ATROP bidrar som en god og viktig støtte for mange av disse.
Når vi leser søknader, og klager pga avslag, forstår heller ikke vi, i likhet med ansatte og ledelsen hvorfor avslag blir gitt. Når vi ser tildelingslister, får vi nærmest «hakeslepp». Mange av oss som er brukere og pårørende i ATROP føler oss overkjørt av offentlig myndigheter, og det er en umenneskelig prosess som blir påført oss. Uten ATROP vil mange av oss igjen gå tilbake til et uverdig liv med mye ensomhet, angst og isolasjon. Nå er det AP som sitter med regjeringsmakten og her må noe gjøres for å redde, en gang for alle, denne organisasjonen.
Hilsen
Astrid Tonstad og Ingrid Veum, styrerepresentanter i styret og brukerrådet
Bjørn A Burges, representant i brukerrådet og erfaringsveileder
Silje L Gundersen og Mette Lantz, erfaringsveiledere
Leserinnlegget ligger her: https://www.fvn.no/mening/debattinnlegg/i/EyM5jo/vi-forventer-at-vaare-stemmer-blir-hoert