Behov for endringer i rammevilkårene, innretningen, regelverk og tildelingskriteriene for tilskuddsordninger

fyr-i-morke.

Ifølge Helsedirektoratet sine websider er hovedregel at regelverket for statlige tilskuddsordninger, i henhold til økonomiregelverket i staten regulert i følgende elementer:

  • Mål og målgruppe for tilskuddsordningen
  • Kriterier for måloppnåelse
  • Tildelingskriterier
  • Oppfølging og kontroll

Dette er fire grunnsteiner vi mener er gode, problemet er hvordan de enkelte hakepunktene er utformet.

Vi krever at

  • det må settes et rimelig maks tak på hvor mye de store organisasjon kan få tildelt, og hvor mange søknader en organisasjon kan sende og eventuelt få tildelt av midler. Mange av de store organisasjonene har økonomiske muskler til store administrasjoner og kapasitet til å sende søknader til ulike direktorater, tilgang til sponsorinntekter, medlemskontingenter, pengegaver, innsamlingsaksjoner mm. De mulighetene er svært begrenset hos små og mellomstore organisasjoner.
  • at rammebetingelser som stiller krav og legger begrensninger for hvordan en organisasjon eller aktivitet skal drives fratar frivillige organisasjoner og stiftelser frihet og selvråderett. Detaljstyringen i økonomiske, juridiske eller faglige/etiske rammevilkår i regelverket må justeres med en tillitsreform som har tiltro til at frivilligheten selv kan håndtere dette gjennom egne fagansatte og de respektive styrer. Detaljstyring bidrar til at frivilligheten mister sin suverenitet, selvstendighet, selvråderett og egenart. Det er eks. vis svært urimelig å stille krav om dokumentasjon på bl. annet hvem, hvor og hva en samarbeider/samhandler om og at dette i tillegg skal dokumenteres hvert år. Slike opplysninger kommer frem i søknader, årsmeldinger og rapporter, og ett slikt krav som nevnt over viser tegn på mistillit og kontroll. Det er også urimelig å stille krav om at tilskudd kun skal benyttes til aktivitet i de kommunene som organisasjonen har vedlagt samarbeidsavtale med. Eksempelvis kan vi da ikke imøtekommen en henvendelse fra Kragerø, Stavanger eller Oslo mf. Organisasjonene er der for brukere, ikke for å innhente mange ulike samarbeidsavtaler.
  • innretningen i tilskuddsordningene Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold., og Aktivitetstilbud for personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle tjenester.kunne vært samlet til en, selv om det er noen ulike nyanser, er målgruppene og formålene tilnærmet like. Mange organisasjoner tilfører både aktiviteter, samtaler og grupper hvor støtte, hjelp, forebygging og mestring er hovedbudskap. En samkjøring vil forenkle søknadsprosesser, klageprosesser og rapporteringer, både for frivilligheten og direktoratet, og det vil forhindre merarbeid og fragmenterte rapporter, brukerregistreringer, brukertilfredshetsundersøkelser mm.
  • at offentlige myndigheter og politikere nå må erkjenne at tildelingskriteriene og vurderinger som er lagt til grunn i tilskuddsordningene nå er blitt tilnærmet en anbudskonkurranser og ikke en støtteordninger hvor små og mellomstore organisasjoner har en sentral og viktig plass i samfunnet. Tildelingskriteriene i begge disse tilskuddsordningene, og flere er altoppslukende, detaljstyrte og skaper nå urimelige hindringer og urettmessig likebehandling for små og mellomstore organisasjoner, når disse skal vurderes på effektivitet og måloppnåelse etter de samme kriteriene og evalueringsmetodene som organisasjonene med kapasitet og store administrasjoner har. Kravene til organisasjonene og rapportering av tilbud og aktiviteter må stå i rimelig forhold til organisasjonsstørrelse og administrasjonskapasitet.
  • at krav til søknader og krav til rapportering fra tilskuddsmottakere er detaljstyrt og svært inngripende både for organisasjoner, ansatte og brukergruppene. At tilskuddsordninger er bygget opp med krav om omfattende beskrivelse av innhold i søknad, og slik at formålet for tilskuddsordninger er tydeliggjort ved hjelp av omfattende resultatmål og effektmål med kriterier for måloppnåelse (jf. resultatmatriser) av de ulike aktivitetene og tilbudene er forstemmende. Flere av disse punktene er invaderende og inngripende og bør fjernes.

Når det gjelder etterprøvbarhet og kontroll har organisasjoner i mange år dokumentert sine valg gjennom vedtekter og via årsmeldinger, regnskap og revisjon hvordan midler (også prosjektregnskap) er blitt brukt og at de er blitt benyttet i samsvar med innhold i søknad, budsjett, regelverk og formål med de aktuelle ordningene. Små og mellomstore organisasjoner må kunne forvente en likeverdig, rettferdig og forutsigbar finansiering på lik linje med de store organisasjonene. Våre ansatte må kunne forvente å oppleve trygghet for jobben sin på lik linje med offentlige etater og store organisasjoner, og brukere og pårørende skal kunne forvente et forutsigbart tilbud. I dag er små og mellomstore organisasjoner preget av permitteringsvarsler, oppsigelser, avviklinger og konkurser.

Vi forventer at det utvises verdighet, mellommenneskelig hensyn og respekt for tusenvis av ansatte som jobber i små og mellomstore organisasjoner, og forståelse for hvilke påkjenninger ansatte og brukere av disse organisasjonene bli påført av offentlige myndigheter ved uforutsigbare og skjevfordelende tilskudds prosesser.

Vi håper at skjevutviklingen i tilskuddsordningene snarlig rettes opp i og at søknadsprosesser blir vesentlig forenklet, slik at en kan unngå unødvendige søknadsprosesser, klage- og papirarbeid, jf. intensjonen med innholdet i Hurdalsplattformen.